Melodi Grand Prix

Programmet alle hater og forbanner, men som fortsatt er et av de programmene som er mest sett iløpet av året. Jeg liker MGP, og tror ikke jeg har misset mange finaler (om noen). Mye sikkert fordi jeg kanskje er en smule mer musikkinteressert enn folk flest, men jeg synes også det er utrolig spennende å se hva de har på seg. For her er det jo virkelig noe for enhver smak, både musikk- og klesmessig... Hvor mange ganger har man ikke tenkt at man ikke for sitt bare liv kan fatte og begripe hvorfor akkurat DET bidraget har vunnet i sitt land? Eller hvorfor finnene fortsatt synger på verdens styggeste språk, nå når det er lov å synge på engelsk? Nå skal man kanskje ikke kritisere Finland først og fremst, for de har i allefall VUNNET (da sang de på engelsk riktignok), og de er da ikke skvetne som stiller opp med det ene bidraget verre enn det andre... :)



De beste årene er selvfølgelig når Norge har vunnet, og det har jo blitt hele 3 ganger. Man kan si hva man vil om MGP, men selv kritikere sitter klistret og jubler når det viser seg at Norge faktisk kjemper i toppen. Da er det ikke måte på hvor alle er engasjerte og har fulgt med, ellers er det ingen av dem som tør å innrømme at de faktisk ser på.

I Sverige er de myyyye mer opptatt av MGP enn oss - der heter det Schlagerfestivalen, og hvert år er det 4 delfinaler før den store finalen. Alle de store svenske artistene er med; Carola, Andreas Johnson, dansebandskonger og diverse Idol-deltakere møtes i en skjønn forening. Det svenske folket har Schlager-fester, møtes hjemme hos hverandre og spiser og drikker og setter opp poengsystemer og tipper plasseringer. I Sverige har de også sine regler for hvordan en "schlager" skal være - den skal være rask og fengende, sang- og dansevennlig, og skal (og denne er visstnok veldig viktig) øke tonearten med et halvt trinn mot slutten. De gangene Sverige IKKE har stemt fram en slik låt som vinner vrimler det med debattinnlegg og eksperter i media som er forbannet fordi det svenske folket har valgt ut en låt som IKKE er en schlager, og det går jo tross alt ikke an siden det heter Schlagerfestivalen!? Virker ikke som de forstår helt at det kun er i Sverige det kalles det, ellers i Europa er dette en musikk-konkurranse, der det rett og slett gjelder å ha den beste låta, uavhengig om det er en ballade eller en rockelåt... Nå er jo Sverige ute av konkurransen (etter semifinalen igår) og mediebildet idag har jo vært mer opptatt av at det blir en finale uten Sverige, istedet for å fokusere på hvem som HAR kvalifisert seg. Tror sjokket er adskillig større i vårt naboland, men kjenner jeg dem rett har de nok boikottet årets finale nå som de er ute, og de som eventuelt ser på i Sverige på lørdag er enten utlendinger eller svensker som ønsker å se de andre nordiske landene drite på draget, slik at man kan godte seg over andres elendighet når man selv ikke er med... Det er i hvertfall den mentaliteten som viste seg det året Norge kvalifiserte seg til fotball-VM i 98 ;)

Men svenskene kan lage musikk, det skal de ha. Og er det noen som burde vinne, så var det Sverige i 2006, da Carola sang Invincible. For en fremførelse! For ei dame! For en låt og for en stemme! Hun sto vakrere enn noensinne, med flagrende hår, øyne som strålte og sang fletta av dem alle. At hun tror på Gud skjønner jeg godt, det hadde jeg også gjort om jeg hadde stemmen hennes! Et praktnummer som absolutt fortjente å vinne.


Men en ting er sikkert, Sverige er ikke lenger storebror innenfor MGP. Rybak slo alle rekorder ifjor, og i år har vi allerede før finalen gjort en bedre figur :) Norge stiller med en sterk låt i år også, men å vinne to år på rad gjør vi neppe. Men jeg skal selvfølgelig sitte klistret foran skjermen i morgen også, kritisere antrekk og låter og heie på Didrik. Har hørt årets låter for lite til å ha noen klar favoritt, men satser på at den beste vinner! :) Og oppfordrer alle mine blogg-lesere til å samle sine nære og kjære og.....