Tenk, idag er det ett år siden jeg lå og hylte og bar meg og trodde min siste time var kommet. Istedet sitter jeg her som mamma til verdens skjønneste lille jente, og er ufattelig glad for alt jeg har fått oppleve dette året (fødselen inkludert). For det har skjedd utrolig mye. Har aldri sovet så lite eller vært så sliten som dette året her. Har aldri vært mer frustrert og mer livredd og mer sårbar. Og jeg har aldri hatt det morsommere, finere eller mer fargerikt. Dette året har vært verdt hver eneste frustrasjon og redsel, hver tåre og hver søvnløse time. For det har gitt meg så ufattelige mye positivt tilbake. Så mye glede som den lille tøtta gir meg er det ingen i verden som gjør bedre. Jeg kjenner hjertet mitt flomme over av kjærlighet for den lille kroppen. Alt det nye hun gjør som gjør meg så stolt, som om det var jeg selv som gjorde det for første gang. Ting går i rasende fart, og fra å være en liten hjelpesløs bylt som ikke greide å røre seg omtrent er hun nå en mobil liten kropp som farer som en virvelvind rundt om i huset. Om jeg syntes jeg rakk lite før, så er det ingenting mot hvordan ting er idag. For hun er overalt, og hun er rask! Så her er det bare å følge med. Det morsomste hun vet nå er å dra vekk alt fra hvor enn det måtte være. Dvs at duk på bordet ikke er noe vits, for den får være i fred i ca 5 sekunder. Plastpose-skuffa er kjempeinteressant, må hvertfall tømme den for alle plastposer minst 3 ganger om dagen. Og DVD-filmene i hylla lemper hun ut en og en i et overraskende tempo. Dopapiret er SÅ festlig å dra ut, det er mange meter på en dorull, bare så dere vet det :) Men det er vel slik det skal være når man er rundt året gammel.
Så blid er man når man har bursdag
For tenk at hun er 1 år idag. Nå regnes hun ikke som baby lengere (hun kommer selvfølgelig alltid til å være MIN lille baby uansett). Det er nesten litt trist og vemodig. Selv om det også er stor stas med den første bursdagen så er det litt trist å tenke på at babytiden er over. Vi startet dagen med å gå inn til henne og gratulere henne med dagen, det falt en liten tåre da må jeg innrømme. Så fikk hun komme i senga til mamma og pappa og være litt turbo der før vi sto opp. Kl 11.31 tenkte vi litt over hva vi var med på for akkurat 1 år siden, og etterhvert vekte vi pappan, som hadde vært på nattskift. Da spiste vi muffins (med ett lys på) på senga og sang bursdagssang, også fikk Lykke åpne en gave, før det ble tid for kaffekoking og klesskift før vi fikk bursdagsgjester. Tante Lill hadde laget video fra Sverige og sang svensk bursdagssang, det var veldig spennende, så det måtte vi spille av to ganger. Lykke var helt i hundre og vel så det, men fikk faktisk lagt henne en liten lur midt oppi alt det her, var jo ingen som trodde at hun skulle greie og roe ned, men ungen overrasker stadig :)
Mmmmm.... Kake smakte godt
På tross av luren var det en trøtt og sliten liten kropp som la seg i senga i kveld. Hun hørtes veldig fornøyd ut med dagen, hørte hun pratet noe fryktelig til Fanten inne på soverommet sitt i et kvarters tid før det ble stille. Så nå ligger altså min lille 1-åring og sover så søtt, mens mamman sitter stappmett og angrer på alt hun trykket i seg (presterte å stappe i meg to muffins med bringebærglasur til kvelds til og med, bare sånn for sikkerhets skyld). Gjestene er dratt, Stefan er på jobb, og jeg storkoser meg i stillheten og roen som har senket seg over stua og tar nok tidlig kveld jeg også. Er pinadø slitsomt med bursdager gitt... Tusen takk til alle som har sendt oss hilsener, og ikke minst takk for alle generøse gaver og dere som har hjulpet med baking og rydding. Vi setter enormt stor pris på dere alle.
Spennende å utforske Drømmehage-tunnellen
Verdens stolteste mamma og verdens vakreste 1-åring :)
